Jeg fant denne raggsokken i Hjemmets bilag om sokker.
Oppskriften er basert på at foten deles inn i hæl, mellomfot og tå, som måles nøyaktig. Resultatet leses av i hennes utarbeidete tabell som viser hvilken størrelse du skal strikke. Jeg skal ikke gå i detaljer her, for ikke å trå Siri på tærne, men jeg har teststrikket et par, og fordi jeg ikke var nøyaktig nok med målingen, måtte jeg improvisere litt.
Kluet med denne sokken er at når du kommer til hælen, så strikkes det bare inn en kontrasttråd over halve skaftet, for så å fortsette videre på «tuben» helt til du kommer til tåa og feller av. Hælen strikkes til sist.
Ulempen med metoden, er at du ikke får prøvd sokken før du har strikket inn hælen. Den lages ved å plukke opp maskene nedenfor & ovenfor kontrasttråden og deretter strikke rundt hullet mens du feller i sidene.
Den type felling gir en fin effekt, men min sokk ble altfor lang (unøyaktig måling), og jeg måtte rekke opp en god del, så det lønner seg nok å strikke inn hælen før du er helt ferdig med «tuben». Jeg var uansett fornøyd med resultatet!
Jeg vet ikke om dette kan forstås uten å se selve oppskriften, men du kan gå inn på @krauseri for mer informasjon. Det var uansett en artig vri.
Hønsestrikk:
En mønsterstrikket sokk behøver ikke være i type selbu eller roser. Hva med en sokk i hønsestrikk?
Her har jeg brukt grunnoppskriften Raggsokker for Dummies (som ligger i bloggens gratisoppskrifter), men skiftet ut vrangbord med mønster hele veien.
Jeg valgte Du Store Alpakkas Sterk, som er godt å strikke av og har de nødvendige %’er med nylon.
Med såpass mange farger ble det i parentes bemerket ingen billig fornøyelse. Men gøy var det!
Mønsteroppskrift og mye annet innen hønsestrikk finner du i denne morsomme boken, som fremdeles er i salg.
Oppskriftene bygger på reste-teknikkerfra rundt 80-tallet, men oppdatert til vår tid. Forsiden er den såkalte Karpe Diem-genseren, som ble designet i samarbeid med Chirag Patel fra Karpe.