Les om hvordan Marius-genser ble til og se den spenennde historien til Marius

Mariusgenser. Hvem er Marius og hvordan ble genseren til?

Få ting er mer typisk og unikt til Norge enn Mariusgenseren. Man kan kanskje tenkte at vikingene som erobret Island og skrev sagaene var kledd i Mariusgenseren. Eller at våre landsfedre på Eidsvoll var kledd i dette flotte nasjonalsymbolet. Dette stemmer selvfølgelig ikke, Mariusgenseren var fortsatt mange år fra å bli funnet opp.

Mariusgenser på en hvit plankebakgrunn, mariusgenser, historien om mariusgenseren
Lenke til Orginal bildefil, bilderettigheter tilhører Kirsti I.

Vi har strikket i mange hundre år i Norge. Ifølge Store Norske Leksikon er det eldste strikkede klesplagget som har blitt funnet fra slutten av 1400 tallet eller starten av 1500 tallet. Det ble også funnet en strikket lue fra starten av 1500, som ble funnet i en brønn utenfor Trondheim.

Nordmenn har med andre ord strikking i blodet. Strikking er nærmest å regne som en nasjonal fritidsaktivitet som har underholdt Nordmenn og produsert flotte varme klær i mange århundre. Selv om det utvilsomt har vært strikket gensere i mange år, så er mariusgenseren likevel et relativt moderne fenomen.

Legendegenser fra alpinist og krigslegende

Personen som gjorde Mariusgenseren kjent, om som er opphavet til navnet er ingen ringere enn alpinisten og krigshelten Marius Eriksen. I følge bladet Forsvarets Forum NR9 | 09 så flyktet navneopphavet til mariusgenseren til Skotland i 1940. Marius var bare 17 år gammel på denne tiden, men til tross for sin unge alder var han bestemt på og kjempe mot okkupasjonsmakten.

Marius løy til de rekrutteringsansvarlige nordmennene i Skottland, og han endte tilslutt opp i Canada. Her fikk han flyopplæring og vendte snart tilbake til sitt gamle kontinent for å kjempe mot fienden. Marius har blitt utmerket med blant annet krigsmedaljen, og krigskorset for sin innsats i krigen. Marius rakk å skyte ned ni fiendtlige fly og skadet tre før han selv ble skutt ned utenfor kysten til Nederland.

Navneopphavet til mariusgenseren ble så sendt til krigsfangeleiren Stalag Luft 3 som lå i dagens Polen. Heldigvis for alle oss strikkegærne så overlevde han det ufrivillige oppholdet her, hvis ikke hadde vi ikke hatt noen mariusgenser i dag.

I etterkrigstiden så ble Marius norgesmester i slalåm, han vant denne tilliten to ganger, i henholdsvis 1947 og 48. Marius prøvde så lykken foran lerretet. Det var under filminnspillingen av Troll i Ord på midten av 50 tallet at Marius ikledd mariusgenseren, gjorde den populær.

Bilde fra filmen troll i ord med Marius Eriksen og Jytte Ibsen, Marius genser, Marius, Marius Eriksen, Jytte Ibsen
Bilde tatt i tilknytting til filminnspillingen av Troll i ord. På bildet kan vi se Marius Eriksen og Jytte Ibsen. Bildet er tatt fra Eskimo og Norway sin Facebook-side

Hvem lagde den opprinnelige Mariusgenseren?

Akkurat hvem som først strikket og laget oppskriften til den legendariske mariusgenseren er det litt tvil rundt. Det finnes to kjente og betrodde historier om hvem som kom opp med mariusgenseren. Den ene historien går ut på at Bitten Eriksen, altså moren til Marius strikket genseren i 1928 eller 1929 for å gi den til sin sønn. Den andre opprinnelsesteorien går ut på at hele norges designergeni Unn Søiland Dale laget mariusgenser-mønsteret.

Unn Søiland Dale ble i 1981 av Aftenposten kalt “Vår strikkende ambassadør”. Denne tittelen til den angivelige mariusgenseroppfinneren er ikke ufortjent. Unn promoterte på 80 og 90 tallet håndstrikkede kreasjoner i Paris for kjente varemerker som Christian Dior og Givenchy.

Uavhengig om det var Unn eller moren til Marius som først kom opp med mariusgenseren, så er alle vi strikkefrelste evig takknemlig for å ha muligheten til å kunne strikke den flotte mariusgenseren.

Mariusgenser og natur

Mariusgenseren ble for alvor først populær når den nybakte skuespilleren og tidligere krigshelten spilte i filmen Troll i ord. Unn hadde designet et mariusgenser-mønster som Marius var ikledd i filmen.

Det sies at Unn Søiland Dale hadde funnet inspirasjon til genseren fra Annichen Sibbern sin bok “Norske strikkemønstre” som ble publisert i 1929.

Filmen “Troll i ord” ble filmet ute i vakker natur. Ute i naturen så var både Marius og den danske medskuespillerinnen Jytte Ibsen ikledd vakre strikkede genser. Marius var ikledd mariusgenser, og Jytte en eskimogenser. Med dette så var mariusgenseren offisielt å betrakte som et erkenorsk plagg som hjelper nordmenn med å holde seg varm fra våre kjølige og uforutsigbare elementer.

Hvis man søker etter mariusgenser på Google eller Instagram så kan man nettopp se mange personer som bruker disse genserene ute i naturen. 

Kommersialisering av mariusgenseren

Unn Søiland Dale solgte ferdiglagde mariusgensere allerede i 1950 fra sitt selskap Lillunn Sport AS. Dette var norges største håndstrikkorganisator på 50 tallet. 

Mens filmen kom ut i 1954 så sikret garngiganten Sandnesgarn rettighetene til å selge håndstrikkeoppskrifter hvor de detaljert forklarte fremgangsmåten for å strikke mariusgenseren. Rettighetene til å selge oppskrift til mariusgenseren kjøpte de av Unn Søiland Dale.

Sandnesgarn, da kjent som Sandnes Uldvarefabrik gjorde stor kommersiell suksess med mariusgenseren. i 2011 så skrev Aftenposten at rundt 5 millioner oppskrifter av mariusgenseren så langt var blitt solgt av sandnesgarn. Dette har bidratt til å sementere SandnesGarn som en av landets ledende salgssted og produsent av garn og strikkeoppskrifter.

Striden om mariusgenseren

Kort etter at mariusgenseren var blitt nærmest et nasjonalsymbol så begynte striden om hvem som faktisk hadde rettighetene til å profitere på mariusgenseren sin suksess. Mariusgenser-striden skulle bli en bitter en.

Moren til Marius, Bitten solgte fra 1956 et mønster som hun hadde valgt å kalle Corina II etter OL som hadde vært i arrangert i byen med det samme navnet. Bitten Eriksen åpnet en butikk på Slemdal i Oslo i 1960 hvor det ble solgt ferdigstrikkede gensere som lignet svært på mariusgenserene. Istedenfor å selge genserene under navnet Corina II så ble de markedsført på engelsk som “Marius sweater”. Dette falt ikke i god smak hos de andre som faktisk hadde opphavsretten.

Selskapet Lillunn AS hadde enerett til kommersiell salg av ferdigstilte mariusgensere. Datteren til Unn, Vigdis Yran Dale grunnla i 2008 selskapet Marius of Norway AS som fikk overført rettighetene til kommersielt salg av ferdigstilte gensere. Selskapet som er eid av Vigdis selger fortsatt mariusgensere.

Mariusgenseren blir nasjonalsymbol

Mariusgenseren opplevde optimale forhold for å bli et nasjonalt symbol. Mariusgenseren ble brukt i en nasjonal storfilm av kjente skuespillere og var lett tilgjengelig for å kjøpe.

Selskapet til Unn hadde i første omgang problemer med å etterkomme etterspørselen etter den da populære mariusgenseren i etterkant av filmen. Dette kan ha vært en pådriver til at henne ga SandnesGarn rettigheter til å selge oppskriften. Rettigheter til salg av ferdigstilte mariusgensere var og er fortsatt eid av Dale familien.

Personer som hadde sett filmen ville selvfølgelige være kledd som de kule og populære skuespillerne var på den tiden. Det var, og er fortsatt ofte skuespillere og kjendiser som er med på å sette og popularisere moter og trender. Observante mødre og bestemødre som kunne strikke ville jo gjerne oppfylle sine barn og barnebarns ønsker. Dermed ble ikke mariusgenseren bare et kommersielt klesplagg som ble solgt av forhandler, det ble et nasjonalsymbol.

Alle ville ha mariusgenseren, den ble, og er fortsatt strikket av tusener av strikkere. Ikke lenge etter at filmen gikk på kinoer i 1954 så kunne man se folk i hele landet bekledd i mariusgensere.

Genseren blir internasjonal

Turister som dro på ferie til Norge kunne ikke unngå å legge merke til mariusgenseren som så og si alle nordmenn gikk rundt i. Noen må ha gjort seg opp tanker om at det var en slags uniform som nordmenn måtte ha på seg. Men nei da, nordmenn kledde seg stolt i sin nye offisielle nasjonaldrakt.

Helt siden 1960 når Bitten solgte sine mariusgenser-kopier fra Slemdal, så har mariusgenseren blitt markedsført mot turister og det utenlandske markedet.

I dag trenger man ikke å være lenge i Oslo for å se en forhandler som selger mariusgensere. Midt på vår vakre promenadegate, altså Karl Johans gate så driver forhandleren “Norway Shop – Norway House”. På denne butikken står det mariusgensere utstilt rett ved siden av troll, elg og andre typiske norske nasjonalsymboler som turister liker å kjøpe som suvenirer.

Mange turister kjøper med seg mariusgensere til venner, familie og seg selv. Dette har ført til at mariusgenseren har oppnådd en begrenset popularitet i utlandet. I dag kan genseren også fåes kjøpt på nettbutikker i utlandet. Mange kopier finnes også til salgs i utlandet.

Lag den selv

En ferdigstilt mariusgenser er ikke nødvendigvis billig, ikke er det noe moro heller å kjøpe en ferdig genser. En av grunnene til at genseren ble kjempepopulær i utgangspunktet var jo at den kan strikkes. Oppskrift til mariusgenser og mange andre spennende mariusinspirerte-klesplagg kan for lav pris kjøpes på TittInnGarn.no. Mariusgensere kan strikkes med mange forskjellige garnsorter, merino garn og alpakka garn kan blant annet brukes.

Populære innlegg