I naturskjønne omgivelser i 1927, ble Rauma garn opprettet ved utløpet til Rauma elven. Det var ikke lett å starte en garnfabrikk på et relativt avsidesliggende sted på slutten av 20 tallet.
Starten
Takket være Raumabanen som ble ferdigstilt i 1924, bare tre år tidligere, ble Veblungsnes tilknyttet resten av landet. Før dette så måtte man ta sjøveien fatt om man ønsket å ta seg til den da avsidesliggende byen. Veblungsnes er omringet av fjell og dype fjorder i alle retninger, som ikke gjorde det lett å komme seg til stedet. Rauma garn hadde nok hatt en mye tøffere start hvis de hadde blitt grunnlagt bare et par år tidligere.
Til tross for jernbanen så hadde Rauma garn en svært sped start. De hadde omgjort en tidligere eldre sjøbu til en liten garnfabrikk som de kalte “Rauma Ullvarefabrik”. Ved Rauma garn så hadde de fått tak i et par enkle rokker som de brukte til å spinne garn av ull fra lokale sauer.
Det var bare tre ansatte i den gamle sjøbuen som var blitt omgjort til en garnfabrikk. Det var her Rauma garn laget flott garn ved hjelp av kun noen enkle og primitive tekstilmaskiner.
Rauma garn klarte så smått å ekspandere og utvide frem mot krigen, det de ikke visste var at krigen skulle by på store problemer for rauma garn. Den 1 mai 1940 så ble den vesle garnfabrikken til rauma garn sprengt sønder og sammen. Den vesle sjøbuen deres var nå blitt til en ruin.
Etterkrigsårene
Til tross for en brå slutt for produksjonen av garn ved utløpet til Rauma elven grunnet tyskerne, så lot ikke raumaværingene seg stoppe av den grunn. De tok i et tak og bygget opp igjen rauma garn fra bunnen. De så en mulighet til å ekspandere i sammen slengen, og valgte å åpne igjen i nye store lokaler. Her var de eldre rokkene nå blitt byttet ut med mer avansert maskineri som var mye mer effektive.
Markedssjef ved Rauma garn forteller
Markedsjef Erling Digernes hos Rauma garn forteller i et tv program han var med i på 2012 litt om historien til garnfabrikken. Han forteller at fabrikken har vært drevet at hans familie siden dens oppstart i 1927. Bestefaren til Erling Digernes startet opp fabrikken, og den har vært drevet av medlemmer av Digernes familien siden den tid.
Norsk ull, norsk kvalitet
Bestefaren til Erling Digernes grunnla Rauma garn da han bare var 25 år gammel. Da som nå er Rauma garn en stolt produsent av garn i Norge som er laget av ull fra Norske sauer.
Det brukes riktignok ull fra andre land også i produksjonen av garn på Veblungsnes, men dette er mye grunnet norske strikkere sine ønsker om eksklusive og utenlandske fibre som Alpakka og Angora. Hovedsakelig så brukes det norsk ull til produksjonen av garn ved Rauma garn. Det er ikke uten grunn at det hovedsakelig brukes norsk ull.
Hardt klima gir miljøvennelige ullgarn
Ullen fra norske sauer blir at mange sett på som overlegen sammenlignet med mye utenlandsk ull fra sauer.
Dette er blant annet grunnet klimatiske årsaker. Det ugjestfrie klimaet i Norge bringer faktisk med seg noen fordeler. I mange varmere land der det lages ull så drives mange insekter og mikroskopiske bakterier.
Disse bakteriene og insektene har til vane å bosette seg i den varme gode ullen til sauene for beskyttelse mot elementene. For å fjerne disse uønskede krabatene så må man rense ullen ved å bruke en kjemisk løsning. Denne løsningen er ikke bra for miljøet, den kjemiske løsningen blir ofte sluppet ut i naturen og forurenser store mengder vann.
Den norske ullen derimot bærer med seg få insekter og bakterier da mange av disse ikke klarer å overvintre den tøffe norske vinteren. Dette gjør at man ikke trenger like sterke kjemiske løsninger for å rense ullen før den blir spunnet til garn. Dette gjør at rauma garn produserer garn som er mer miljøvennlig enn mange utenlandske sorter. Videre så brukes også strøm fra vannkraft til å drive spinneriet til rauma garn, noe som igjen gir en positiv miljøgevinst.
Rauma Garn har et stort utvalg av spennende garn du finner her
Rauma garn byr på lokalt håndverk
Norske bønder har vært flinke til å ta vare på ullen sin. I gjennom mange år med selektiv dyreavl så har norske bønder avlet frem flotte sauer med ekstra fin ull.
Mesteparten av jobben med å fremstille garn blir gjort lokalt på garnfabrikken til rauma garn ved Veblungsnes. Har kares blant annet ullen for at den skal bli ekstra ren, myk og ren. Under kareprosessen så fjernes blant annet klumper og smårusk som ikke ble suksessfullt fjernet under rensingen av garnet.
Ved fabrikken så brukes det i dag flotte nye maskiner som er svært effektive. Disse maskinene står i stor kontrast til de primitive rokkene fra 1912 som ble brukt ved starten av rauma garn.
Det finnes to hovedtyper av ullgarn forklarer Erling Digernes. Kamgarn er en av disse typene, her blir ullen kjørt gjennom en slags kam som legger fibrene paralelt.
Den andre garntypen er karegarn, her blir fibret karet altså dyttet frem og tilbake til. Ved karing så blir fibrene hektet til hverandre og fibrene ligger hulter i bulter.
Farging av garn ved Rauma garn
Ved den historiske garnfabrikken ved utløpet av Raumaelven så farges også garn. Her finnes det store flotte avanserte kar der garn blir dyppet ned i en fargeløsning for å bli farget. Helt i starten av Rauma garn så hadde de ikke kapitalen til å investere i dyrt maskineri for å farge garnet.
Når garnfabrikken ble startet i 1927 så var det kun naturlige farger som ble brukt. Rauma garn bydde da kun på garn som var farget i gråtoner. Med å for eksempel blande naturlig svart ull med hvit ull så kunne man oppnå et gråfarget garn.
I lengden så fant gutta ved fabrikken ut at det måtte farger til for å kunne konkurere med de større garnprodusentene på et nasjonalt nivå. For å kunne gjøre det, så gikk de til innkjøp av noen store baljer. De lagde hjemmelagde vannbaserte løsninger for å kunne farge garnet.
Erling Digernes forteller at for å kontrollere PH verdien i den simple fargeløsningen, så kunne det forekomme at man måtte blande inn urin for å gjøre løsningen surere. Avanserte automatiske måleenheter hadde man heller ikke, og derfor måtte man bruke smaksløkene sine å simpelthen smake på blandingen, med eller uten urin.
En skulle tro at de ansatte ved rauma garn i dag er svært takknemlig for nymotens teknologi som gjør denne prosessen unødvendig.
Nordmenn sine strikkevaner
Før i tiden så strikket nordmenn for livet, bokstavlig talt. For å bli sett på som en seriøs kandidat for giftemål så var det viktig at kvinner visste hvordan man strikket. Dette ble ofte bortlært av mødre til sine døtre.
Grunnen til at strikkekunnskaper var nødvendig før i tiden, var at det ikke fantes en klesbutikk på hvert hjørne. De få klesbutikkene som fantes før, var nok mest for borgerstanden.
De fattige og arbeidene måtte ofte ta til takke med hjemmelagde klær. Derfor satt kvinner ofte å strikket frem klær til både nære og kjære. Når vinteren satt inn, så var det helt nødvendig med gode ullklær som kunne holde folket varmt.
Det var mest røffe og rimelige ull og garnsorter som man strikket med før i tiden. I dag så strikkes det mest for moro og for å slappe av. Den økte velferden blant norske husholdninger gjør at mange i dag ønsker dyrere og mer eksklusive garnsorter som er spunnet med eksklusive fibre.
Garnsorter som alpakka garn, angora garn, merino garn, mohair garn blir ofte importerte fra utlandet. Dette gjør at rauma garn må importere noen fibre for å kunne produsere garn som blir etterspurt av norske forbrukere og strikkere.
Heldigvis, så er er også tradisjonsrikt norsk garn fortsatt svært populært. Mange eksotiske utenlandske dyr som produserer flotte fibre har også blitt importert til norge. Alpakka og merino sauer er blant dyrene som i dag trasker rundt på norske gårder, mange hundre mil vekk fra sine opprinnelige land.
Norske håndverkstradisjoner
Rauma garn tar ansvaret som en ivaretager av norske håndverkstradisjoner svært seriøst. Derfor ser rauma garn på ivaretagelsen av de tradisjonsrike norske garn og ulltradisjonene som et av sine viktigste ansvar.
