Hun blander gammelt håndverk med ny design, og skaper lekne antrekk du garantert legger merke til

Mary-Ann Astrup
kommentarer

 

20140528 MbM 159_Kristin Halkjelsvik
Foto: Eivind Røhne

Kristin Elise Halkjelsvik er umulig å overse der hun kommer seilende inn, og møter oss på en tettpakket kafé i Oslo.

Hun er som et fargefyrverkeri, og tiltrekker seg straks alles oppmerksomhet: Bunadsskjørt og bunadsvest med knallrøde roser på svart bakgrunn, kombinert med silkeskjerf i oransje, grønt og rosa og røffe skinnskoletter.


VED FRØYDIS BENESTAD HÅGVAR

– Hadde bunadspolitiet eller bestemor sett meg nå hadde jeg fått kjeft, sier Kristin og ler.

1507691_892441644102277_7585930716651710543_n
Kristin bruker gjerne en gammel, brodert duk eller gardinkappe som krage. Du tenker kanskje at det ikke går an, men det da setter virkelig en spiss på dette antrekket, ikke sant?

Hun vikler seg ut av de mange, lange sjalene og plasserer en gammel koffert foran tærne mine. En koffert full av selvskapte kreasjoner, avisutklipp og bilder fra visninger. Eller enkelt sagt, en koffert full av kulturell lek. For det er det alt handler om for Kristin. Å sy om eller style second hand-plagg og gammel håndverkskunst til forfriskende mote. Til noe som rett og slett blir helt makeløst.

Kristin skilte seg tidlig ut. Det begynte allerede da hun var liten. I motsetning til sine jevnaldrende så hun ikke poenget med å følge strømmen, eller å kle seg likt alle andre. Det var derfor som en drøm for henne da hun som 7-åring fikk 50 øre av sin bestemor, og kunne bruke de til hva hun ville. Kristin løp rett ned på Møre konfeksjon i Volda og kjøpte en bærepose med stoffer. Nærmere bestemt krimplenestoffer, som hun sydde dukkeklær av, uten noe særlig opplæring på symaskinen.

Det fine med redesign og styling er at man ikke trenger å kunne sy for å skape originale antrekk.
Kristin Halkjelsvik

– Krimplenestoff er jo en velsignelse for barn å leke seg med, for det rakner ikke, sier hun og ler. Noen år senere, da vi skulle på bilferie til Italia, sydde jeg meg et par bukser av mammas utslitte, gulrutete kjøkkengardiner. En ekte sunnmøring jo selvsagt ikke godt stoff! Jeg synes buksene var kjempefine, men da vi ankom Italia raknet de. Jeg nektet likevel å ta de av meg, så vi endte opp med å teipe buksene sammen med hvit sykehusteip.

Som voksen utdannet Kristin seg til spesialpedagog for unge med autisme og multihandikap. Først senere fant hun ut at hun ville ta ett år på yrkesskole for å lære det mest grunnleggende innen søm. Der fikk hun imidlertid høre at hun var altfor selvstendig.

Bildet er gjengitt med tillatelse fra Kristin Elise Halkjelsvik.

– Jeg er jo ikke typen som liker å følge mønstre. I stedet tar jeg utgangspunkt i stoffer jeg liker, og tenker: «hva jeg kan få ut av dette».

Parallelt med økende sømfokus fortsatte hun å skille seg ut i klesveien. Hun eksperimenterte med gammel og nytt om hverandre, på alle utenkelige måter. Dette la folk merke til på gata.

Jeg tar utgangspunkt i stoffer jeg liker, og tenker – hva jeg kan få ut av dette?


20140605 MbM 237
Foto: Eivind Røhne. Modell: Pia Cecilie Wille.

– En dag for snart tre år siden fikk jeg en telefon fra Sarpsborg kommune. De har et årlig arrangement under Miljøverndepartementets prosjekt, «Fremtidens byer». Det handler om gjenbruk og redesign. Basert på innholdet i mitt eget klesskap, og stilen min, ønsket de at jeg skulle arrangere en visning. Det sa jeg ja til. Lillesøsteren har jobbet som modell i alle år, så jeg har en del kompetanse på dette området.

Dermed var firmaet Makeløs i gang. Etter første visning strømmet henvendelsene inn, og hun har holdt flere visninger med blant annet Fretex. Nå har hun sluttet i jobben som pedagog, skaffet seg et atelier, og gjør dette på heltid.

– Du kan kanskje kalle det en slags begynnende femtiårskrise, sier Kristin og ler igjen. Noen dager saumfarer jeg bruktbutikker etter skatter, andre dager syr jeg om plagg eller visualiserer hvordan jeg ønsker noe skal se ut. Jeg ser muligheter overalt, og det kan faktisk være litt slitsomt. Jeg pleier å si at klær både er min styrke og min bane. Et skjørt i et vindu kan vokse Fra gammelt håndverk til leken mote til et komplett antrekk i hodet mitt, og da kan jeg bruke mange år på å finne akkurat det riktige tilbehøret for å gjøre det komplett. Jeg må fullføre det estetiske bildet jeg har sett for meg.

Kristin selger sjelden antrekkene sine. De er for kjære, og hun har brukt for lang tid til å sette dem sammen. Det mest kjente, ”Setesdalsantrekket” som hun er avbildet i her, tok det flere år å få komplett. Et foto av dette fikk stor oppmerksomhet på Facebook, og det har blitt delt på utallige utenlandske nettsider.

20140605 MbM 222
Foto: Eivind Røhne.

Sterkt formidlingsønske

– Det fine med redesign og styling er at man ikke trenger å kunne sy for å skape originale antrekk. Dette vil jeg formidle til unge mennesker. Man kan leke seg med sammensetninger, og tenke utenfor boksen. Surr et gammelt veggteppe rundt livet og fest det bak med en sikkerhetsnål, så har du et skjørt, eller bruk en brodert klokkestreng som belte rundt livet. Det er bare fantasien som setter grenser.

I tillegg til å inspirere til kreativ gjenbruk, er det ønsket om kulturformidling som stikker dypest hos Kristin.

Pedagogen i meg håper at lek med gamle materialer og kunsthåndverk kan åpne opp for kulturformidling mellom generasjonene.

Interessen må vekkes

20140605 MbM 743
Foto: Eivind Røhne. Modell: Pia Cecilie Wille.

Hvis man finner en av bestemors broderte duker på loftet, så kan det føre til at man begynner å prate om henne, oppveksten hennes, og tiden hun levde i. Kanskje kommer man også på at man har noen klær etter henne liggende et sted, og dermed er interessen tent. Jeg hører ofte at unge mennesker ikke er interessert i gamle ting, men da må jo de som kan historien være villige til å bruke tid på å formidle. Selv om ungdom ofte går i flokk og ikke vil skille seg ut, så tror jeg det hadde vært mer fristende for dem dersom de hadde en grunn til å skape og bruke originale plagg. Hvis de kan historien bak antrekket, så vil de bære dem med stolthet, og da kler man absolutt alt. Ingenting er kjedeligere og mer kjønnsløst enn dyre merkeklær som kun fungerer som statusvarsler. Kjøper man mye dyrt, bør man i hvert fall gi det videre når man er lei av det, slik at det blir litt ressursvennlighet oppi det hele.

Engasjert i både kvinnesak og historie

Mange av Kristins antrekk bærer preg av at hun er svært engasjert i både kvinnehistorie og kvinnesak. Hun har blant annet laget en truse med påskriften «Husmorens røst, husmorens trøst», som ofte blir vist på catwalken, når hun holder sine motivasjonsvisninger.

– Kvinnesak er fortsatt viktig. Jeg gikk i tog senest i vår for å kjempe mot reservasjonsretten til abort. Da kledde jeg meg opp i rødt og rosa og hadde et stort banner over skulderen.

Makeløs blir på en måte min penn, og ikke bare når det gjelder antrekkene, men som en mulighet til å formidle alt jeg er opptatt av.

68533_595488770464234_1451628392_n
Bildet er publisert med tillatelse fra Kristin E., Halkjelsvik,
481887_523228004356978_1256735459_n
Bildet er publisert med tillatelse fra Kristin E., Halkjelsvik,

LITT RAMPETE: Et korsstingsbrodert veggteppe er plutselig blitt et flott forstykke til et rampete skjørt.


20140605 MbM 268
Foto: Eivind Røhne.

KULT KOMPONERT: En gammel duk med jugend-broderi kan med litt teft bli en moteriktig og superlekker poncho. Den kule kragen har Kristin strikket av remser av organza-stoff. Bukser og hatt er også bruktfunn.


1509765_889446377735137_7441396342706140255_n
Bildet er gjengitt med tillatelse fra Kristin E. Halkjelsvik.

Forkjærlighet for jugendstil

Kristin ble invitert til Litteraturhuset i Fredrikstad for å holde visning, og fikk frie tøyler. Dette skapte mye oppmerksomhet. Siden litteraturhuset er omringet av bygninger i Jugendstil og Kristin alltid har elsket denne stilretningen, var det ingen tvil:

– Det måtte jo bli en Jugend-visning. I tillegg til mine klær ville jeg ha med informasjon, så jeg inviterte foredragsholdere som pratet om kvinnehistorie fra tidlig 1900-tall, og flinke historikere innen temaet Jugend. Her stilte også flere kunstnere og kunsthåndverkere ut sine arbeider, mye av dette med jugend-inspirasjon.

20140605 MbM 590
Foto: Eivind Røhne.

GAMLE PIANODUKER: Hvem skulle vel tro at de flotte rose-broderte delene av dette antrekket egentlig er gamle piano-duker? Modellen er Kristins egen datter Elise, som bruker dette antrekket til fest.


Hva som skjer med Makeløs rundt neste sving aner hun ikke, og det er helt greit, mener Kristin.

– Det er prisen å betale for å jobbe som jeg gjør. Man vet aldri hva som blir det neste. Men det hadde jo vært fantastisk å få noen til å sy for meg, slik at jeg kan fokusere mer på det kreative. Det har skjedd så mye med Makeløs at jeg nesten ikke rekker å sy opp nye antrekk lenger. Også hadde det vært gøy å lage en bok, men alt til sin tid.

Jeg tror litt på det Ari Behn sier om å følge sin lykkestjerne. Første gang jeg hørte det tenkte jeg … herregud, hvilken verden lever du i?… men nå ser jeg poenget hans.

20140605 MbM 411
Foto: Eivind Røhne.

SNASENT TON I TON-ANTREKK: Den lekre strikkegenseren er ny og designet av Linda Marveng. (Se: marveng-puckett.com ) I lag med Kristins bruktfunn; bukse og skjorte samt em bit oransje tyll som skjerf i halsen blir helheten lekker. Bildet er i fra en reportasje i magasinet MbyM i 2014  hvor oppskriften på genseren også ble publisert. De stilige skoene er designet av Monica Stålvang (Se monica-stalvang.com)

Det hadde vært fantastisk å få noen til å sy for meg, slik at jeg kan fokusere mer på det kreative.

20140605 MbM 492
Foto: Eivind Røhne.

FRA PORTIER TIL SKJØRT: En gammel, brodert jugend-duk er blitt et overskjørt med tyllskjørt under. Den gule blusen er også et bruktfunn. Strikkejakken er designet av Linda Marveng, og oppskriften på denne ble publisert i magasinet MbyM 2/14.


MANGE MULIGHETER: På bildet under er samme duk brukt som et sjal. Det gjelder å se at det finnes flere muligheter med en ting.

557299_638789766134134_654071093_n
Bildet er publisert med tillatelse fra Kristin E. Halkjelsvik.

Noen dager saumfarer jeg bruktbutikker etter skatter, andre dager syr jeg om. Jeg ser muligheter overalt. Det kan faktisk være litt slitsomt av og til.

20140605 MbM 647
Foto: Eivind Røhne. Modell: Pia Cecilie Wille.

NY DESIGN OG GAMLE BRUKTFUNN: Strikkejakken er designet av Linda Marveng, og oppskriften på denne ble publisert i magasinet MbyM 2/14, mens skjørtet er en gammel, brodert bordduk, som er omgjort til kjole. Den heklede vesken er også et bruktfunn, og den passer perfekt til andtrekket. Et langt skjerf av tyll, og en lekker brosje fra Siri Berrefjord passer perfekt til dette antrekket (Se mer på:  fredenshavn.no)

Fakta

  • Makeløs drives av Kristin E. Halkjelsvik, fra Fredrikstad
  • Hun redesigner og setter sammen gamle plagg for å skape nye uttrykk
  • Benytter ofte gamle håndverksprodukter som duker, klokkestrenger og veggtepper
  • Ønsker å løfte frem kvinnehåndarbeid og formidle kulturarven videre til de unge
  • Holder kurs og visninger, foredrag, tar stylingoppdrag og samarbeider med designere, kunstnere og museer.

Vil du ser mer av Kristins kreative antrekk satt sammen av gammelt og nytt? Følg Makeløs på Facebook: facebook.com/Makelos


Ser muligheter der andre tenker «kast det»!

Hvem skulle vel tro at et gammelt veggteppe med «Elg i solnedgang» kunne ende opp som noe så kult som skjørtet dere ser under?  KrIstin tryller frem de lekreste antrekk, og ser muligheter der andre tenker at det er klart for å bli kastet. Kanskje kan du også bli inspirert til å se nye muligheter med gamle plagg, løpere, duker, klokkestrenger o.a. Sjekk bildene under her!

599034_515502411796204_1386978873_n
Bildet er publisert med tillatelse fra Kristin Elise Halkjelsvik,

Dette skjørtet har mange villet ha kloa i, men Kristin selger det ikke. Det er en del av hennes private garderobe, og brukes utover det bare til motevisninger med redesign som tema.


381858_517289298284182_2044668071_n
Bildet er publisert med tillatelse fra Kristin E. Halkjelsvik.

CATWALK: På motevisning i Fredrikstad var det mange som ble imponert da de så hvor flotte antrekk som er tryllet frem av gamle duker og brukte klær. Legg merke til det flotte sjalet modellen har over skuldrene. Det er egentlig en gammel løper med jugendbroderi.


10850823_618100258301946_790255687_n
Bildet er publisert med tillatelse fra Kristin E. Halkjelsvik.

EN PERSONLIG FAVORITT:  Dette fargerike og energiske antrekket er et av Kristins personlige favoritter, og det har hun kalt «Husmorens trøst». Legg merke til pynte-grytekluten med dukkeansikt som er sydd på ryggen. Noen som husker disse? De var ofte å se i norske kjøkken på 60-og70-tallet.


205565_525531380793307_980858827_n
Bildet er publisert med tillatelse fra Kristin E. Halkjelsvik

DETALJER SOM GJØR SUSEN! En gammel jakke eller kåpe ser straks litt kulere ut med fotomotiver som først er kopier over  til strykefolie, og deretter fiksert til stoffet med strykejern. Dette er dessuten et fint tips for å piffe opp nye klær som kanskje er litt kjedelige, og trenger noe ekstra.


Kommentarer
Inspirer andre med dine instagrambilder tag bildene med #TUSENIDEERNO

Kommentarer

Siden fortsetter under annonsen

Strikking

Annonse